Virkeligheten kan være hard

Jeg har alltid hatt en plass i hjertet mitt for små byer og spesielt små byer i sør siden det var der jeg vokste opp. Det er forbindelser i små byer som ofte inkluderer utvidede familiesammenkomster, kirke og skole. Du kan få venner som varer livet ut. Likevel vet vi alle at småbylivet sliter når familien vokser fra hverandre og mange av de beste og flinkeste har dratt for å satse på karriere, penger og et kjøpesenter eller to. Hvis vi elsker byene våre, må vi forstå noen ting og kjempe tilbake.

Jeg gjorde et raskt Duck Duck Go-søk (jeg nekter å bruke den andre som vet alt om deg) og fant ut at det er 19,502 17,982 inkorporerte steder i Amerika og at 92 25,000 av dem (XNUMX %) er mindre enn XNUMX XNUMX mennesker. Befolkningen har langt på vei migrert til store byer (jeg vil si stort sett store, sjelløse byer) mens det landlige Amerika stort sett har gått ned i befolkning og lider av andre komparative store indikatorer som fattigdom. Arbeidsmarkedet på landsbygda er mindre med lukkede gruver og spesielt den langsiktige migrasjonen av produksjon til Mexico, Kina og utover.

Så la meg gi den til deg uten sukkerbelegg. INGEN KOMMER FOR Å REDDE BYEN DIN. Du er en av 20,000 XNUMX andre i samme situasjon med å kjempe for å overleve og kanskje til og med blomstre. Det trengs ikke et geni for å vite at den føderale regjeringen ikke vet eller sannsynligvis bryr seg om at du eksisterer. Alle stemmene er i byområdene. Statlige myndigheter er bedre, men mange av dem må kjempe for å holde hodet over vannet. Med flere og flere føderale mandater som tvinger massive lokale utgifter til avløpsvann, deponering av fast avfall osv. er det et mirakel at Rural America holder på. Men noen av oss er heldige. Byen min har et universitet som hjelper oss å forbli attraktivt som et sted å bo, og vi har vært i stand til å holde på og til og med øke befolkningen og produksjonsbasen vår. Men for så mange stemmer ikke dette. Hvis det ikke er et alternativ å gi opp (og det ikke trenger å være det), er det ting du kan gjøre. Og det må starte med å erkjenne at det er opp til deg og folkene du bor med å først stabilisere og deretter reversere nedgangen.

Først og fremst må man gå sammen og la de naturlige lederne LEDE men også sørge for at alle har en stemme. Bestem dere kollektivt at dere nekter å la byen deres bare tørke opp og blåse bort. Ta deg tid til å bestemme deg for hva du vil at byen din skal være og hva den kan være realistisk. Hvis svaret er å være et soveromssamfunn til en større by i nærheten, er det ingenting galt med det. Faktisk får du fordelene av at folk tar inn lønnsslippene sine uten å måtte bære kostnadene for enorme utgifter til infrastruktur, politi og brannvern osv. Det kan faktisk være en ganske god deal. Men gjør det til det beste soveromsfellesskapet du kan. Alt avhenger av å ha et realistisk syn på potensialet og kostnadene/prosessen for å realisere dette potensialet. Uansett er det grep som må tas for å komme i bevegelse. Neste gang.